skyskraperens
kneisende
nakke
stolt
og
rak
mot
himmelhvelvets
lyseblå
himmel
skyer
farer
forbi
uvitende
om
kaoset
skjult
bak
vegger
av
glass
og
stål
menneskets
skjebne
smerten
som
siver
ut
som
en
rød
seig
masse
et
ugjennomtrengelig
mørke
kun
merkbart
når
vindens
lunefullhet
tar
tak
i
fasaden
og
glemte
skrik
slippes
løs

Blanche - 13. juli 2013

papirposen
ligger
på
bakken
forlatt
krøllet
sammen
til
en
ball
nattens
dugg
glinser
i lyset
av
morgengryets
spede
solstråler
ved
siden
av
et
pappkrus
en
gang
fylt
med
kaffe
nå
etterlatt
rullende
fram
og
tilbake
i den
svake
brisen
mennesker
haster
forbi
en
fot
tråkker
på
papirposen
en
annen
fot
dytter
borti
pappkruset
men
farten
minsker
ikke
det
er
morgen
og
hverdagens
rop
er
overdøvende

Blanche- 13. juli 2013