Pappa var veldig mye for veldig mange, men for meg var han kun pappa. Min pappa som tok hånden min da jeg ble født og aldri slapp den.  Han var alltid der for meg, et fyrtårn som sto støtt og stødig, som lyste og viste meg veien hjem. Pappa var roen, han tvilte aldri på at jeg kunne. Han hadde en ukuelig optimisme på mine vegne, som da jeg gikk arbeidsledig i 4 lange år. Pappa mistet aldri troen på at det ville ordne seg og at jeg ville få jobb.

Jeg likte å holde hånden til pappa. Han hadde alltid varme hender, de føltes alltid passelig, selv når hånden min var liten og forsvant i hans store. Kan ikke påstå at jeg var et spesielt modig barn. Jeg var blant annet redd høyder. Men i hånden til pappa fant jeg trygghet til å klare å gå ned den bratte og smale leideren på lasteskipet vi tok til Kamerun på vår andre tur.

Pappa var sterk, sjenerøs og hadde en særegen humor. Han var imøtekommende og tok imot alle jeg tok med hjem, det være seg venner eller kjærester. Pappa var også streng og konservativ. Han hevet aldri stemmen, et blikk var nok og jeg visste å ikke si han imot.  Han kunne være «skarp» og det han sa kunne såre, men skjønte pappa at han hadde vært for streng, unnskyldte han seg alltid. Pappa kunne også være overbærende. Da pappa fant en pakke Prince sigaretter i jakkelommen min, sa han bare at jeg måtte slutte å røyke og heiv pakken.

Pappa lærte meg å kjøre bil. Han var også den som lærte meg å sykle i Kamerun på en gammel brukt damesykkel.

Slik som pappa har jeg alltid vært glad i dyr. Elin og jeg vokste opp i Kamerun omringet av ulike dyr. Vi hadde blant annet en liten kattunge, som brakk begge forbeina. Pappa hadde ikke hjerte til å trekke bruddet på plass før han spjelket de. Vår kattunge ble hjulbeint og forble liten, men var høyt elsket av alle.

Pappa var flink til å planlegge, han var ryddig og organisert. Han likte kultur og historie og noe av det kjekkeste jeg visste var når vi planla neste års ferie. Kart ble kjøpt inn og reiseruten lagt. Våre første bilferier, etter at vi flyttet fra Kamerun for godt, var med et 4-manns telt. Senere lånte vi mormor og morfars telt. Det var luksus, med eget soverom og fortelt. Deretter ble det campingvogn og til slutt hytte på Sørlandet. Det ble spinket og spart, slik at vi hvert år fikk reise på lengre ferie enten i Norge eller utlandet. Vi opplevde mye sammen og har minner for livet. Pappa laget alltid album fra turene våre og de har gjennom årene blitt tatt fram med jevne mellomrom.

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19 år og har bodd borte fra Stavanger i ca. 25 år. I begynnelsen sendte pappa meg jevnlige rapporter i form av brev og senere ble det e-mail. Han skrev om hverdagen hjemme i Stavanger, om mamma og Elin, sine barnebarn, om mormor, om familie og venner, om hytteliv og senere ble det mye om lille Tuck, pappa sin øyesten. Hans humor gjenspeilte seg i form av små anekdoter. Pappa likte å mate fuglene, men fikk så konkurranse fra en nabo som hadde satt opp et lite hus med tilgang til mat. Dette betydde sterk konkurranse for pappa, og aktiviteten minket hos han. Men samtidig syntes han det var bra for fuglene med fri konkurranse.

 Pappa var alltid flink med ord og skrev de fineste talene. Han forberedte seg alltid godt.  Talen han holdt til mitt bryllup var intet unntak.  Han skrev den på engelsk og han åpner med å fortelle at han har øvd seg på en benk i Kensington Garden foran en flokk med ender og hunder.  

 Pappa var opptatt av språk og rettskriving. De 15 årene jeg bodde i London, ubevisst for meg, ble min grammatikk unorsk.  Når pappa svarte på mine mail, hadde han i tillegg til rapport hjemmefra rettet på grammatikken og mine stavefeil.   

 Jeg har arvet gleden over historie og litteratur fra pappa. I enkelte østlige og sentralafrikanske kulturer finnes det ingen død, kun en separasjon av kroppen og sjelen. Videre, så lever den avdøde så lenge det er noen som husker.

 Pappa vil for alltid leve i våre hjerter og i våre etterkommere sine hjerter. Han etterlot seg dype spor hos de han møtte på sin vei, enten det var familie, venner eller kolleger.

Du vil for alltid være min pappa

Din yngste datter